Autumn in Oslo

While summer hesitates to let go of Oslo, I rehearse christmas classics with my band, also writing one original song for the album, that will be available on November 25th.
We are recording in the legendary SONO Records Studio in Prague, and I am thrilled to bring my boys away for this jazz session.

In the meantime we are finishing up my latest music video for «Månesjuk» (eng. moon sick) Filmed by the gifted photographer and graphic designer Anna Julia Granberg, Blunderbuss. A fun experiment made in the bar of Palace Grill in Oslo, made with one still camera and no clips.

Palace_Hildelouise_recording_Manesjuk_21

Palace_Hildelouise_recording_Manesjuk1

While waiting for this to come, you can enjoy my previous Blunderbuss film.

Reklamer

Sakte kan være bra.

Øver på å gå sakte, jobbe sakte, tenke sakte. Og så ser man hvordan de vakreste ting kan bryte seg frem i sneglefart. Langsomt, forsiktig, men ustoppelig!

Spring Song

(scroll down for English)
Puh, for en høst-sesong.. Fryktelig takknemmelig for å ha fått spille med utsøkte musikere landet over. Alt fra store kultur-hus konserter med blåse-orkestere som Stabsmusikken, Luftforsvarets Musikkorps og Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, til intime jazz-klubber med min egen kvartett.Og alle de fine folka som har kommet og hørt og klappet og ropt og plystra. Jeg eeelsker dere! Jeg har fått være dirigent, «fin dame i pen kjole» og sunget egne låter i fete arrangementer(Lars Erik Gudim/Erik Eilertsen), små-frekk kabaret-artist og små-sliten jazz-sangerinne. Hva mer kan jeg be om?

Og så skulle jeg så gjerne ha skrevet og fortalt underveis, men jeg har bokstavelig talt vært slått i bakken av influensaer og forkjølelser og infeksjoner HELE tiden, og knapt hatt krefter til å åpne øynene når jeg har vært hjemom hos familien. Paracet, Ibux og Noskapin har vært mine nærmeste venner. Høyt oppe og langt nede er et treffende uttrykk.

Så NÅ! Lengter jeg så intenst etter at vår-sola skal komme og varme opp asfalten, parkene, skogene og hjertet mitt(evt. kanskje heller immun-forsvaret).

I studio i Møllergata tar vi de første muse-skrittene mot det neste albumet.
Tekster på dialekt kommer slentrende (New York var godt for meg), melodiene også, og noen saftige arrangementer fra mine elskede band-medlemmer. Vær ikke for sikker på hva dere har i vente!

Under tiden spiller vi på Teaterfabrikken i Ålesund(3.03.), Vinterfest-uka i Narvik(15.03.), Vossajazz(31.03) + noen sommer-konserter langs kysten i juli/august.
Håper vi sees der, i strålende solskinn eller stjerneklare trope-netter.

Phew, this last season… So many fun shows with outstanding musicians all over the country. All ranging from big concerts with Stabsmusikken, Luftforsvarets Musikkorps, Det Forsvarets musikkorps Nord-Norge to cozy jazz clubs with my own quartet and great audiences. I wish I’d had the energy to write as I went along, but I have been knocked out by flues and colds all a long, and have hardly had the strength to open my eyes while back home with my family and friends. So now I can not wait for the sun to start warming up the pavements and the parks and the forests and my heart. (preferably my immune system)

We have just taken the first steps towards recording my new album with Hilde Louise Orchestra. The lyrics are coming a long in Norwegian (New York was good for me!), the melodies too, and some juicy arrangements from my oh so beloved band. Never know what to expect!

We will be playing at Vossajazz, Tahiti Festivalen + a few summer shows down the coast with the «Divin’ At The Oceansound»-set in the meantime. See you!

Yellow Days Have An End

Så var sommeren over for godt. Bye bye New York, sommerkjoler og åpne sko. Lysten på hvitvin er erstattet av en dragning mot mørke, røde Italienere, og jeg har hentet opp ved til peisen. Men høsten er en schizofren tid;
På den ene siden er den litt nyttårs-aktig. Lufta er crispy, det er starten på en ny sesong, vi kjøper nye almanakker, leser ordentlige aviser, starter nye prosjekter og legger planer for alt vi endelig skal få gjort.
Samtidig skal vi sitte inne og lese bøker med pledd, lage viltgryter med masse fløte og legge på seg de kiloene vi tok av oss i sommerferien, høre på gamle plater, snakke rolig om livet og prøve å se de viltre sommerdagene i perspektiv.

Man skal altså være tilbakelent og produktiv, ettertenksom og effektiv, dvelende og fremsynt på samme tid..

Jeg velger meg tilbakelent, ettertenksom og dvelende for denne høsten.

Tenkte i den anledning å dele et urørt opptak fra innspillingen i Oceansound Recordings med dere. Det er også fra siste plata, Divin’ At The Oceansound, som forøvrig har fått en nydelig anmeldelse i Jazznytt. Om dere ikke allerede har den, så «løp» til iTunes eller Platekompaniet.

Men jeg skal ikke bare sitte i ro. Det blir konserter! HLA Quartet skal naturligvis gjøre flere jazz-klubber rundt om i landet, og jeg har med meg batteri-belyst koffert med alle platene for salg. Med signatur kan cd-platen nesten sees som en antikvitet i disse dager, så vi bør kanskje sette opp prisen!?
Denne uken synger jeg med med Stabsmusikken på øst-landet. De svinger kraftig og vi gjør flere av låtene mine i Lars Erik Gudim og Erik Eilertsens arrangementer. Det er helt magisk å høre sin egen musikk i så store, vakre bilder. Senere skal jeg gjeste Luftforsvarets Musikkorps i Trondheim, Sarpsborg Janitsjar Orkester, og Forsvarets Musikkorps i Nord-Norge. Mye messing og trøkk på Asbjørnsen der, altså.
Se oversikt på min facebook-side.

Nå skinner sola inn gjennom vinduet på kjøkkenet, espresso-kjelen putrer, «Chillin’ With Herbie» snurrer på anlegget, og Grünerløkka er et deilig sted å være.

Jeg ønsker alle en behagelig høst, og håper jeg ser dere på konsert der ute!

Goodnight Irene

And thank you for treating my new girlfriend so well. I just went out to check on her, and she was as beautiful as ever, cleaned up and generously greeting the somewhat puzzled visitors, coming out of their shelters like toddlers walking for the first time.

Bloomberg and the people in charge did an amazing job preparing for a worst case scenario. Bravo!

Sadly, Long Island and big parts of the west coast weren’t treated as well as Manhattan, and I feel for the people suffering in any way from the hurricane.

Personally the biggest event last night was locking myself out of the apartment! Just as we were told that the hurricane was about to hit us, someone ringed my doorbell, and barefoot, without keys, phone or money, I was standing in the hallway, not knowing anybody in the building. At first, I met four young party people upstairs, obviously coming home from a rave, neon paint on their cheeks, eyes the size of lightbowls, high on something I never tried, and in the middle of a fight. They tried to help me out the window, but their apartment didn’t have fire escape ladders, so it was a bad idea. Then, they really concentrated to help me dial the numbers of five different supervisors, who were all out of town. Finally, I was let out on the right side of the building by the neighbors beneath me, and thank God, I had left one window in my place open, that I could climb through. Phew!!!

So now the rest of my stay in NY continues, writing and struggeling by the piano.

PS: As I expected, Irene gave me inspiration for a new song. The lyrics came to me walking around in the recovered area between SoHo and Greenwich Village. Thank you Irene! You will hear it on the next album.

Have a good one!

Mens vi venter på Irene.

Jaha! Så var det på sin plass at den første orkanen siden 1985 skulle treffe New York akkurat denne helgen.  Og jeg som skal på konsert med Eivind Opsvik på Cornelia Street Café på lørdag!

I går tok jeg taxi til West Village, fordi jeg var sent ute. Kanskje den dårligste idéen jeg har hatt siden jeg lot to hyggelige ungdommer i Havana overtale meg til å veksle inn alle pengene mine til lokal valuta..  Nok om det. Taxiene her har sin egen nyhetskanal som vises på skjerm i baksetet, og der kunne de fortelle at det bare var å «buckle up» og gjøre seg klare for katastrofe-situasjon over hele Manhattan. Drosjesjåføren, der i mot, som var indisk, hadde ikke tenkt å gjøre «a damn thing», fordi disse nyhetskanalene overdriver alt hele tiden. Han hadde personlig kjørt drosje ved Ground Zero mens jordskjelvet pågikk tidligere i uken, og hverken han eller kunden hadde merket noe som helst, men lurt på hvorfor folk stod og stirret oppover på skyskraperene. Som svaiet..

Selv satt jeg i leiligheten i SoHo akkurat da, og spilte skalaer, så jeg hørte heller ikke noe til skjelvet.

Min fabelaktige «piano-lærer», tangent-kunstner Jeremy Manasia, mente også at nyhetene overdriver noe fryktelig her borte, «de må ha noe å skrive om», som han sa. Nå trodde jeg vel at akkurat det ikke var et problem i USA, men det var nå det han sa.

I dag, der i mot, begynner jeg å lure litt. Nå har altså borgermesteren erklært unntakstilstand, og evkuerer gamle- og sykehjem på Manhattan. Det sies at den sydlige delen av Manhattan kan oversvømmes. Jeg bor i SoHo, i gå-avstand til den sydligste spissen av øya, men bor i en 5-etasjes bolig i mur, godt over gateplan, dog ikke høyt nok til at den bør svaie noe særlig under press.

Det var akkurat en mann fra UPC på døra. Han sa nettopp det som er så innlysende, og litt foruroligende:

– Dette er New York. Alt skjer her. Men vi har ikke noen rutiner for orkaner, vi vet ikke hva det er, så «What can we do? Buy  a flashlight!». –  Inviter noen venner og lag en fest, sa han. – Det går sikkert bra.

Akkurat nå skinner sola, det er 29 varmegrader ute, og jeg hører lyden av en som sveiser i nabobygget. Skal ut og handle vin, vann og mat, og så er det tilbake til skrivingen.

Mulig jeg prøver meg på litt feitere skalaer mot helgen. Kanskje det kommer noen å henter meg da?

It must be a «she»..

Greetings from a lonely loft in SoHo, NYC, on my second week in this very attractive city. Although it is 26 degrees outside, and I am more tanned than ever, I prefer to put it like Billie Holiday: «Autumn in New York, why must it be so inviting..»

I am here to write. My sixth album came out in June, featuring a collection of my old songs in a new, stripped down versions. And it was really a planned turning point to me. For 10 years now, I have been juggling two horses. Writing and acting on the Norwegian cabaret stage on one hand, and writing and singing jazzy cabaret in english on the other. It is time to gather the troops. Write new music with lyrics in my own language. You wouldn’t believe it, but it is quite a challenge. All my references and all my musical idols write in English. I can not find a similar playground in the Norwegian lyrics history. But I feel I am getting the hang of it now. So in between playing scales on the keyboard and breaking my nails on the ukulele, I wander about on 6th, 7th, 8th and 9th Avenue, lovin’ the way you can walk almost everywhere in this city, as longs as you put on the right shoes. (Which I hardly ever do). It is so huge and a little bit scary on the map, but once you get out on the street, it greets you saying: «Welcome! You’re almost there, it’s just around the next block.»

It must be a «she»!

This was my first blog. More to come. I have sushi waiting!

HL